1

Heeheey!
På søndag (24.02)kom vi frem til Swakopmund, første gang i sivilisasjon på nesten en uke. Var dessverre overskyet når vi kom hit, utrolig etter så mange dager med sol, så ettermiddagen ble ikke brukt til noe særlig fornuftig. Etter 1 uke uten wifi ble ettermiddagen brukt til å sjekke det som er å sjekke og å få kontakt med de hjemme. Klarer oss egentlig overraskende bra uten, men merker hvor avhengige vi er når vi plutselig får tilgang. I Swakopmund var vi i to dager, så dette var første mulighet for vår 'Mama' til å gå utut. Gruppen bestemte seg derfor for å gå ut, først for å spise så videre på en klubb. Vi valgte å være litt party poopere, for etter middag var vi begge så trøtte at sengen fristet mer. Ja her sov vi inne på tomannsrom, og dette måtte vi bare nyte.

Som de fleste vet, på instagram og facebook, så hoppet vi i fallskjerm på mandagen! Æææ, så sykt. Adrenalinet som bygger seg opp i det du setter deg i propellflyet som skal ta deg opp til 10 000 fot. Den følelsen av å sitte på kanten, med beina dinglene på utsiden, og du bare ser hvor langt ned det virkelig er.. Har ikke ord!

Tirsdags morgen var det bare til å si hadet til sivilisasjonen igjen. Som de fleste andre dager startet også denne dagen med noen timer i trucken. Etter noen timer var vi kommet til Cape Cross hvor det er en stor selkoloni. Første som møtte oss var lukten, denne ble etterhvert en vane. Vi ble begge litt satt ut da vi så hvor mange seler det faktisk var. De var over alt. Store og små. De hørtes ut som sauer og kuer der de lå på steinene og ropte til hverandre.

På veien videre til tirsdagens camp stoppet vi ved en liten "landsby" langs veien. De lever av å selge armbånd og at turister tar bilder av dem. Vi var turister nok til å betale for noen bilder.

Kom frem til en ok camp. Regnvær faktisk... Første gang siden vi reiste fra Sola så skal vel ikke klage.

Onsdag og torsdag var vi i Etosha nasjonalpark. Tror 'Mama' var like skuffet som oss de første timene for dyr var det ikke å se... Men, på safari er tålmodigheten viktig så etterhvert dukket den ene etter den andre frem. Vi fikk sett enda flere sjiraffer, sebraer, gnu, løve og noen andre som vi ikke husker navnet på. Løven var et stykke unna, men Mama sa vi var heldige, og at det ikke var ofte så store hanløver lå slik som den vi så.

Fredagen gikk med til kjøring, 620 km. Fikk også stoppet på en matbutikk for påfyll av snacks og drikke. På hele turen erd et slik at vi handler for 3-5 dager om gangen, med unntak av noen steder hvor vi kan få kjøpt noe kald drikke. Denne måten å handle på resulterer alltid i enten for mye snacks., eller for lite.. Menmen, er flinkere til å beregne nå enn hva vi var første gang.

Siri

11.03.2014 kl.20:09

Skrekk og gru!

Jeg er sååå takknemlig for at du fortalte meg dette e t t e r hoppet!

😱😱😱😉

Du er tøffere enn toget!

Klem fra mamma

Skriv en kommentar



hits